Marianne Jansson og Riitta Lemmetyinen har skrevet en inntrykksfull bok. På en personlig og samtidig nøktern måte skildrer de hvordan de møtte Mariasøstrene på Kanaan i den tyske byen Darmstadt, og hvordan de selv levde og virket som Mariasøstre i en årrekke, blant annet fem år i Norge. Vi hører om deres begynnende spørsmål og usikkerhet, om deres kamp da de til slutt måtte bryte med bevegelsens lære og praksis, og om deres tilbakevenden til et vanlig liv som lutherske kristne.
Det er en oppsiktsvekkende bok. De to tidligere søstrene forer oss inn i det indre liv på Kanaan. De forteller om den plass Mor Basilea (Klara Schlink) har som bevegelsens grunnlegger, suverene leder og udiskutable autoritet. De forteller at Mor Basilea påberoper seg mystisk-karismatiske opplevelser og åpenbaringer, som det ikke kan stilles spørsmål ved. Vi hører om de såkalte lysfellesskapene, som ifølge forfatterne fungerer til å bryte ned søstrenes jeg, og om et liv med hardt arbeid der søstrene ikke har lov til å betro seg til hverandre. Søstrene skal være en åndelig elite, som forsaker alt menneskelig.
Dette bildet av et nærmest sekterisk fellesskap forsterkes ytterligere ved at forfatterne påpeker at Mor Basileas undervisning utgjør en slags indre lære, som ikke skal gjøres kjent for andre enn søstrene, og som en derfor ikke finner i de mange trykte skriftene fra Mor Basileas hånd. Boken gjengir en rekke · punkter i denne indre læren, blant annet: Jesus lider fremdeles på korset for menneskenes synder; derfor må hans disipler - hans brud - trøste ham i hans lidelse. For å nå fram til den fulle salighet, er det ikke nok at syndene blir tilgitt - en må også "lide dem ut", ta på seg en straff som en må bære selv om syndene er tilgitt. Den troende er til og med kalt til å være med på å bære noe av andre menneskers synd. En kan komme så langt i kampen mot synden at det bare blir små rester igjen av den.
Leseren kan ikke la være å undres: Lærer virkelig Mariasøstrene dette? Både i denne boken og i det fagteologiske arbeidet Christliche Existenz zwischen Evangelium und Gesetzlichkeit belegger de to ex-søstrene framstillingen sin med sitater fra og henvisninger til de skriftlige nedtegnelsene som Mariasøstrene selv har gjort av Mor Basileas undervisning. Jeg har ikke selv kunnet kontrollere disse kildene, men jeg regner det som en selvfølge at forfatterne i en gitt situasjon kan presentere dem. Det gjør at en er nødt til å ta disse anklagene på alvor.
Derfor er denne boken også en brannfakkel. Alt før utgivelsen har den blitt møtt med protester. Det er kanskje ikke så rart. Mange - også i Norge - har gjennom årene stiftet bekjentskap med Mariasøstrene og latt seg utfordre av alvoret og engasjementet i Mor Basileas bøker. For noen av disse vil denne boken oppleves vond. Enkelte vil kanskje til og med mene at den ikke burde vært utgitt, fordi den skader Mariasøstrene.
Andre vil reagere motsatt. De har stanget hodet i veggen i møte med en forkynnelse som de etter hvert opplevde som lovisk og uevangelisk, kanskje uten å kunne sette ord på det. For dem vil denne boken kunne være en hjelp til å finne tilbake til og bli befestet i evangeliet. De to tidligere Mariasøstrene forteller om den hjelpen de selv fikk ved å lese Luthers Galaterbrevskommentar. Deres egen bok bæres av et engasjement for det frigjørende budskap om at frelsen ene og alene skyldes Kristi verk for oss, uten at vi må bidra med vår egen anger og bot. Det dreier seg her om et dypt evangelisk anliggende.
